Jannicke Elnæs -
Forside Add meg Instagram Facebook

6 fakta



Det å blogge når kreativiteten ikke spiller på lag er ikke alltid så lett. Og det føles ikke riktig å skrive noe dersom jeg ikke har noe fornuftig å komme med. Men en ting jeg elsker å lese hos andre er noen fakta så man kan få et bedre inntrykk om hvem som står bak bloggen. Så nå har jeg samlet ned noen fakta jeg har kommet på. Og det er heller ikke så lett å skrive ned fakta om seg selv når man sitter å leter etter det! Hjerneteppe deluxe.. haha. Her er det jeg har kommet opp med nå.

Rastløs og utålmodig, her er jeg enten eller. Men som oftest hvis det ikke skjer noe rundt meg så sitter jeg nærmest og tripper med bena og venter på at noe skal skje.

Ekstremt dårlig på avgjørelser, for eksempel om hva vi skal ha til middag eller om vi skal dra på stranda eller i skogen. Jeg lar som regel noen andre ta disse beslutningene for meg, fordi det ofte ikke spiller noen rolle for min del.

Barnslig og trassen, spesielt i stressa situasjoner hvor det snurrer rundt i hodet mitt så kan jeg reagere med å sukke kjempe høyt og himle med øynene. Eller om jeg er med kjæresten min og jeg blir stressa over noe han gjør, som for eksempel løpe etter meg, prikkedøden eller noe sånt - da kan jeg fint finne på å bare sette meg ned på rumpa! Haha, så barnslig går det an å bli.

Pratefeil, i samme situasjoner som i punktet over kommer det ofte noen artige pratefeil som ender i nye ord. For eksempel sultentirsdag, underomjordisk og kometiker. Det er noen ord som har dukket opp i det siste..

♦ Kontrollfreak, jeg elsker å få med meg alt som skjer rundt meg og i kretsen rundt meg. Rett og slett fordi jeg føler meg utenfor om jeg ikke har kontroll på hvordan ting er. Selvfølgelig noe jeg må bli bedre på, for det er jo ikke alt jeg har noe med.. Ofte får jeg også høre fra venner at jeg er alt for nysgjerrig på ting. Men jeg tenker ofte at det ikke er så dumt jeg da, for man lærer mye av å være nysgjerrig på ting.

Tror på spøkelser, ja jeg tror at det finnes så utrolig mye mer mellom himmel og jord enn vi vet. Og jeg tror også et en person kan gå igjen som et gjenferd. Noe som er veldig skummelt av og til!

Har vi noe til felles?
♥ Jannicke

  • Bryr du deg om hva andre tenker om deg?



    Det spørsmålet tror jeg mange må stille seg selv et hvorfor ved. Fordi alt for mange bryr seg om hva alle andre tenker, inkludert meg selv. Det bør jo ikke ha noe å si hva andre synes om deg, og det som kanskje er det latterligste av alt er at de rundt deg tenker som oftest ikke over hvordan du kler deg eller hva du gjør, i det hele tatt. Det meste sitter i ditt eget hodet.

    Iallfall går ikke jeg rundt å dømmer alle rundt meg og tenker "for en topp" eller "hvordan kan hun gjøre noe sånt" i hverdagslige situasjoner. Selvom jeg selv kan gå å tenke at personen på andre siden av stranda studerer meg fra topp til tå og finner feil på feil. Han eller hun gjør jo ikke det. Jeg tror de fleste har nok med å tenke på seg selv og sine komplekser og da har man ikke tid til å studere de rundt, for man blir for opptatt av å kontrollere hvordan man tar seg selv ut. Så hvorfor ikke bare slutte å tenke på komplekser og "feil", og heller bare være helt ekte vare? Det er ingen som kan si noe negativt om ekte varet, og dersom noen gjør det. Tenk dere da hva disse menneskene sliter med!

    Håper alle har en fortsatt fin kveld <3

    - Jannicke

  • Hjernen streiker på ferie



    3 dager uten skriving, hva skjer!? haha. Hjernen min har rett og slett streika på ferie! På lørdag da det var 22 juli hadde jeg rett og slett ikke lyst til å skrive om hvor gøy jeg hadde det, når så mange andre deler sterke bilder og historier. Da hadde jeg ingenting å komme med, så da ble det så enkelt som å legge bloggen til side. Lørdag var også min siste arbeidsdag, og jeg startet ferien min med en 3 timers ridetur i skogen. Så idyllisk og fint ♥

    Mamma og Kenneth (stefaren min) har kjøpt seg hytte i sommer, og i går dro jeg og kjæresten min for å se. Og der var det så fint. Sørlandet er så fantastisk fint på sommeren, bada fikk jeg endelig gjort og god mat fikk vi servert. Det har vært veldig deilig å bare la hjernen henge langt etter fordi det er ferie! En veldig etterlengtet uke med fri. Den skal brukes helt fullt ut, og bare nytes. Og jeg har selvfølgelig tatt noen bilder av hva jeg har holdt på med de siste dagene. Bare se så fint vi har hatt det!

    Nå er det ikke lenge til vi reiser videre på hytta i Holmsbu, så vi snakkes derifra!

    Q; Hva har dere drevet med de siste dagene?
    ♥ Jannicke

  • Utnytta og baksnakk på jobb!



    Jeg får ikke sagt det nok, men jobben min må være en av verdens mest givende jobber ♥ Å komme hjem sent fra kveldsvakt, men tenke at det er helt okey fordi alle jeg har pratet med og møtt i dag har bare gjort hele kvelden min helt super. Det er en deilig følelse!

    Tidligere i dag fikk jeg en kommentar hvor det stod litt om mobbing på arbeidsplass, og jeg vil faktisk skrive litt om det. Fordi å bli utnyttet eller mobbet på sin egen arbeidsplass, hvem finner det greit? De som synes det er okei kan ta seg en bolle eller to - og høre her!

    Arbeidsmiljø har nesten alt og si for trivsel på jobb. Uansett hva du jobber med har du enten en kollega, en sjef, en samarbeidspartner eller om du er selvstendig næringsdrivende så har du vel kunder? Så uansett jobb, er du fysisk i kontakt med andre mennesker på en eller annen måte. Er det da hyggelig om den ene personen eller disse kollegaene skal gjøre arbeidsdagen dritt? Dette gjelder også for bloggere som lever av å dele livet sitt. Dere som publiserer stygge kommentarer, dere er med å skaper en dårlig arbeidsplass for disse bloggerne. Eller i andre tilfeller dårlig miljø på en arbeidsplass.
    Ta en lærling for eksempel, helt ny i yrket og skal lære seg helt nye ting i praksis. Det er ganske skummelt i seg selv! I mange yrker blir man fort kastet ut i ubehagelige situasjoner, også skal arbeidsplassen i tillegg lage dårlig stemning rundt deg? Det går ikke an! Vi er alle mennesker med forskjellige behov og alt sånt der, men på jobb kan man holde maska og samarbeide med de man jobber med. Trivsel har sååå mye og si! Jeg har selv valgt bort en jobb på grunn av dårlig miljø og vet akkurat hvordan det er å føle seg litt "utenfor" eller utnytta og rett og slett litt maktesløs. Jeg har også selv stått og hørt på stygge ting en kollega har sagt om en annen kollega. Hvorfor liksom? Da kan man heller velge å fjerne seg selv fra arbeidsplassen, enn å fortsette å lage den kvalmen. Punktum.


    Takk og lov for at vi alle på jobben tar så godt vare på hverandre, for det er faktisk ingen selvfølge.. Vi har virkelig verdens beste arbeidsmiljø og kan absolutt ikke klage!

    Har du opplevd noe du ikke likte på en jobb? Fortell!
    ♥ Jannicke

  • Roadtrip i solnedgang



    God morgen!

    Det var så avlsappende med en rolig kveld i går, vi hadde en så fantastisk roadtrip i solnedgang langs vannet. Det var virkelig helt magisk å sitte å høre på musikk som jeg er sikker på var populær når mamma og pappa var på min alder, synge med og bare la håret blafre i vinden. Så deilig det var altså! Bading ble det ikke da.. varmeapparatet i bilen kunne i brukes så da ble vi enige om å vente med badinga til det er litt varmere i lufta. Neste uke skal vi på hytta i Holmsbu, så vi får håpe på like fint vær da som det er nå. For da blir det masse bading!

    Vi hadde det så fint på roadtrip at jeg var ikke hos venninna mi før nærmere halv 12 på kvelden.. stakkars! Men vi hadde det veldig fint, satt oppe å skravlet til halv 2 i natt før vi fant ut at det kan være lurt å legge seg. Og akkurat nå vet jeg faktisk ikke om hun fortsatt sover eller hva hun gjør, for jeg har ikke kommet meg ut av senga enda. Så deilig å sove lenge!

    Jannicke

  • Mental breakdown!



    Nå, nå er det mental breakdown her hos frøkna. De siste dagene føler jeg at jeg har jobbet meg ihjæl mens alle rundt meg har ferie og storkoser seg med fri. Fryktelig frustrerende! Det har ikke vært noe pusterom til å sette seg ned å skrive de 3 siste dagene omtrent, så nå som jeg har en times tid skal jeg faktisk ikke gjøre noe annet enn å klikke på tastaturet og ligge i senga. Hodet orker ikke mer for i dag, det har rett og slett tatt seg en fri kveld.


    Så i dag har jeg gjort meg ferdig med alt jeg skulle, så fort som f*en etter jobb. For nå er det frikveld, det blir bading i skogen, kanskje en liten roadtrip og overnatting hos ei venninne! Og så venter kveldsvakt i morgen, så på toppen av kransekaka kan jeg sove lenge!

    Q: Har dere noen sånne dager/perioder?
    ♥ Jannicke

  • Klissete inspirasjon











    Ah, jeg elsker sånne bilder! Får så mye inspirasjon og kan sitte å se på slikt i timesvis. Håper alle får en fin dag!

    Jannicke

  • Profesjonell i uniform



    Hei hei!

    I går kom jeg over et veldig positivt innlegg i en avis om helsenorge, og jeg ble så glad. Fordi etter at jeg selv startet å jobbe i dette berykta helsevesenet så vet du akkurat hva "flertallet" tenker om deg når du er på jobb. Og det er trist, for stort sett er det kun det negative som blir satt i fokus. Da jeg leste overskriften på dette innlegget ble jeg først forbanna, for det så veldig negativt ut og jeg tenkte egentlig bare at det er tragisk hvis enda en person skal få lov til å rakke ned på helsepersonell som hjelper andre.

    Altså, ja det kan hende noen ikke passer så godt i jobben de har som andre. Og sånn er det med alle jobber. Ikke bare de hvor man jobber med mennesker. Men jeg tror at vi alle gjør det vi evner best for å kunne hjelpe de som trenger den ekstra hjelpen. Og ikke alle er vi like tålmodige, selv om vi har en uniform som skal presenteres jobben vår og oss på best mulig måte. Det å være profesjonell til alle arbeidstider hos alle mennesker er ingen fiks på null komme niks. Det er faktisk en ganske stor prøve til tider, og vi er mennesker vi og, inne i disse draktene. Det må jeg bare si, at noe av det folk tar seg retten til å kritisere kan ikke alltid være lett å legge bort etter arbeidstiden. For å få en personangrep på jobb kan ikke være særlig gøy. Det har ikke hendt meg, men jeg kan lese og høre jeg og. Det som blir sagt til oss på jobb, skal bli sagt til oss som den personen som står der i uniform. Ikke den personen som står under, naken og tviholder på alle sine følelser for å opptre profesjonelt. En ting jeg selv kan si er at jeg får testet tålmodigheten min på jobb, på hver eneste vakt. Og takk og lov for at jeg har lært å telle til 10. Den kommer utrolig godt med til tider.
    Det skal sies at jeg mener også at en pasient, bruker eller kunde for den saks skyld har "alltid rett". Altså skal man alltid lytte til det de sier og ta en avgjørelse eller avhandling etter det. Oss som jobber i helsevesenet vil alles beste, og gjør så godt vi kan for å hjelpe. Og jeg er så takknemlig for den jobben jeg har i hjemmesykepleien hvor man møter så mange forskjellige fantastisk flotte kollegaer og pasienter.

    Jeg ble bare så paff når jeg tok meg selv i å bli sint på en overskrift i går, når innlegget bare var masse masse ros og skryt til helsenorge! Og jeg ble så glad når jeg leste det, for det er ikke ofte nok. Dessverre. Den gode jobben skulle vært mye sterkere trekt opp og frem til hele folkemengden og alle utenforstående. Jeg vil at du skal vite at når jeg er på jobb, og går i uniform så vil jeg kun ditt beste. Og gjør alt jeg kan for å oppnå det. Hvordan du tolker mine handlinger er opp til deg. Jeg vil jo alltid ditt beste enten jeg går i uniform eller ikke. Men å rakke ned på et menneske personlig, som er på jobb er respektløst i mine øyne.

    Hva mener du om jobben helse personell gjør?
    ♥ Jannicke

  • Deilig å være bortskjemt



    Ååh, dere er så herlige! Jeg blir helt satt ut av hvor snille dere er mot meg ♥ Føler selv at det dabber litt av, og at jeg går litt tom for ord å skrive. Men jeg har faktisk begynt å ha med meg en liten bok som jeg skriver opp alle ideer jeg kommer på, sånn at jeg ikke skal glemme det bort også ikke ha noe å komme med i det hele tatt. For det er vel sånn at når det passer dårligst, har du mest lyst til å sette deg ned å skrive litt?..

    Denne dagen har vært helt amazing. Den startet utrolig tregt når klokka ringte halv 7, hjernen hadde kanskje hvilt seg fire timer totalt siden forrige kvelden. Det er tungt å komme hjem fra kveldsvakt, for så å gå på tidligvakt dagen etter. Uansett, det var deilig å få i gang kroppen sånn etterhvert - litt utover dagen.
    Også endte den brått med at tante ble med i stallen og gikk seg en tur med hesten og meg! Spontane som vi er, satt vi plutselig rundt samme middagsbord også (på tantes regning, haha!). Deilig å bli litt bortskjemt altså, og oppå det hele med to av mine favoritt mennesker her i verden. Nei gud, blir nesten litt rørt når jeg tenker på hvor fine folk jeg har rundt meg.

    Også er huseierene så snille å låner ut hele uteplassen sin når dem er på ferie. Så her er det skikkelig luksus om dagen, med grill, terrasse, egen blåbærlyng og full pakke! Utrolig deilig å kunne slippe Toffie litt fri og. Null stress og ikke ha ferie, når dagene er sånn her.






    ♥♥♥

    Har dere hatt en fin dag?
    ♥ Jannicke

  • 6 grunner for at du bør blogge!



    Hei hei fine folk ♥ Jeg er ikke vant med å ha så god tid mellom stallen og jobben, så nå sitter jeg på terrassen og nærmest tripper med beina fordi jeg synes det er så kjedelig å bare vente. Men det er også deilig å kunne sette seg ned litt før rumpa skal stresse videre, det bare er så veldig annerledes - på en fin måte! Trenger flere sånne dager så jeg kan lære meg å være litt tålmodig..

    I dag har jeg veldig lyst til å liste ned noen ekstremt gode grunner til å blogge, nettopp fordi jeg føler det virker som mange synes det er kleint. Hvertfall etter hva jeg har hørt av andre så er det litt "sett ned på" om folk vet at du har en blogg, men ikke ligger i toppen. Litt sånn "ah, hvorfor gidder du" dømming fra utsiden. Og faktisk er det veldig synd, fordi jeg merker veldig godt selv nå som jeg går litt inn for å skrive om temaer som angår meg så får jeg veldig mye igjen for det ved å ha en blogg. Det kommer mye godt ut av å dele med andre.

    ♦ Hvis du har noe du vil si, men ikke vet hvordan, hvem eller hva du skal si så er det veldig fritt frem å kunne skrive. Uten at noen vet det kan du viske ut hvis du ikke er fornøyd med måten det er skrevet på. Du kan velge om du vil være åpen og usensurert eller anonym. Og du står fritt til å skrive ned akkurat hva du vil, men selvfølgelig gjelder nettvett. Å bare skrive fritt er en terapi for hjernen, og en veldig deilig avkobling.

    ♦ Nye bekjentskap. Med en blogg som får lesere vil det også komme kommentarer. På en merkelig måte føler man at disse blir personer man kan forholde seg til, litt det samme som bekjentskap i virkeligheten. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette punktet, men hvertfall føler jeg at bloggsamfunnet er en egen liten greie. En liten bloggboble. Og det er ikke utvilsomt at man møter en leser en dag. Eller kanskje møter du personen bak bloggen du selv leser. Kanskje det blir en ny venn.

    ♦ Du blir mer sikker i dine egne verdier og hva du selv står for. Dette gjelder meg, men jeg vil tro at det også angår veldig mange andre som velger å åpne seg eller ta for seg ting de brenner for. For det er mye lettere å se ting fra forskjellige synspunkter når man samtidig skal prøve å engasjere andre i det du skriver. Du blir mer reflektert og lærer masse av det.

    ♦ Samarbeidspartnere og opplevelser - kanskje er du så heldig at bloggen gir deg jobbmuligheter, sponsor eller andre former for samarbeidspartnere? Ikke vet jeg. Men det er store muligheter i denne bransjen hvertfall. Kanskje  til og med reisemulighetene kommer etterhvert, takket være bloggen du valgte å starte opp. Om ikke så kan du dra på en utflukt på eget initiativ å lagre alt om turen på bloggen. Dele det med leserne dine og motta fine tilbakemeldinger. Hvis den muligheten kommer til meg skal jeg virkelig gripe den!

    ♦ Frihet er det beste. Ingen kan bestemme hva du skal skrive om. Har du lyst til å vise hva du har på deg eller hva du spiser så gjør det. Vil du snakke om kropp eller politikk så gjør det, ingen bestemmer over deg og din blogg. Fine ting du opplever og skriver om er veldig enkelt å klikke seg tilbake på om noen år. Alt er lagret på samme sted. Og du har en veldig fin unnskyldning til å ta litt ekstra bilder av hva du holder på med.

    ♦ Kommentarer og tilbakemeldinger på jobben du gjør, det betyr så utrolig mye. Det tror jeg gjelder alle som blogger. At noen tar seg tid til å lese eller se på bildene dine og gi en bekreftelse på at du har gjort noe bra, det elsker vi! Hvem vil vel ikke ha litt ekstra oppmerksomhet? Det trenger vi alle. Og ja, folk kan også kommentere stygt. Men det er dessverre noe som følger med å være en "offentlig" person. Som er noe du velger helt frivillig da du starter opp bloggen. Og her på blogg.no kan man stenge kommentarfeltet og man kan velge godkjenne alle kommentarer før de kommer ut.

    Selvfølgelig finnes det mange fler gode grunner til å blogge, men jeg ville ha med de viktigste for meg. Og jeg er veldig glad jeg startet å blogge igjen. Det er kjempe gøy!!

    Har du noe å legge til på lista?
    ♥ Jannicke

  • Vær en bikini babe!



    Det er utrolig deilig vær i dag, og jeg har skikkelig lyst på en tur til stranda. Stranda betyr bikini, og bikini betyr at alle som er der får se kroppen min - nesten naken. Krise.

    Nei, det er ikke krise. Kropp er kropp, og vi er heldigvis alle forksjellig. Tenk så kjedelig om alle skulle vært like! Denne sk trenden er bare noe tull, mener jeg. Hvorfor skal vi ikke være fornøyde med oss selv hele året? Hvorfor er det bare sommeren som skal sette kropp i fokus. Og jeg mener ikke at alle skal trene seg superslanke og bli fit, hele året. Men hvorfor skal man liksom jobbe noe mer med kroppen sin mot sommeren, når vi er som vi er. Uansett om du er stor, liten, bred over hoftene, små pupper, store pupper - samma det. Det er bare en kropp, og den kroppen er du nødt til å gå med enten du vil eller ikke. Altså ja, jeg forstår at om du er så ekstremt misfornøyd så vil du sikkert gjøre noe med det, og da er du sikkert godt i gang allerede. Hvis du på død og liv bare skal klage, uten å ta initiativ til å gjøre noe med det eller uten å snakke åpent om hva du vil endre på, sånn som operasjon som du sikkert må spare masse penger til. Da er det ikke synd på deg. Da vil jeg tro du er ute etter oppmerksomhet. Og å spille på kropp for oppmerksomhet er veldig dårlig gjort. Det er dårlig gjort fordi hvis du syter over at du er det ene eller det andre, så lager du et negativt bilde i hodet på de som har samme komplekser som deg. Kroppen min har faktisk ikke endret seg siden jeg var 15-16 år, nå er jeg snart 21. Jeg har alltid hatt de samme kompleksene, men har godtatt dem og lar ikke det ødelegge sommerferien min hvertfall!


    Jeg har valgt å bruke bilder som er noen år gamle rett og slett fordi jeg ikke har endra meg en damn shit siden den tiden. Og det finnes ingen nye bilder. Og jeg går ikke ut i gata å poserer, haha! Da hadde nabo'n blitt glad tenker jeg.

    Det er du selv som bestemmer hvor ille det skal tenkes om kroppen din. Et smil og en sprudlende sjel overdøver en hver kropp - samme hvordan det ser ut. Kropp er kropp, uansett. Vi er faktisk bygd sånn for å fungere som vi gjør. Før du misforstår hele innlegget så svar meg på dette: Hvem er det som bestemmer hva som er en perfekt kropp for akkurat deg? Det er ingen andre enn deg selv. Og jeg kan lett forstå at man vil gjøre endringer, det er tross alt veldig lett tilgjengelig mye av det vi kan fikse på. Og det streifer da tankene mine i blant også, men ikke gå å klag og prat negativt om den kroppen du har i dag, selv om du vil gjøre endringer! Det er det som skaper dårlig kroppsbilde.
    Vær heller superstolt og vis hvem du er, lys opp som en sol å la alle få se hvordan du ser ut når du stråler fra innsiden og ut!

    En dag er vi oppblåst og ser ut som magen er 3 mnd på vei, og neste dag kanskje ikke. Hva så, så lenge du lever å kan ha det gøy?

    ♥ Jannicke


    Ikke glem å bli med på challenge HER!

  • Når panikken kicker til



    Den følelsen som kommer når klokka er midt på natta og du er lys våken, hodet detter tilbake på puta og etter en evighet er øynene klistret på plass igjen. Så våkner du litt senere, denne gangen kjempe trøtt. Tenker at klokka kan umulig være så veldig mye, så du drøyer litt med å sjekke fordi hele senga holder deg litt igjen. Nå er klokka nesten 11, panikken får virkelig sitt utspill. Ute av senga på to sekunder. Trenger ikke en evighet på å lete frem klær, det er bare å slenge på seg noe, kaste i seg maten å komme seg ut døra!

    J

    Akkurat sånn har jeg det nå, håper dere har en roligere morgen enn meg! Og en super torsdag.

    Jannicke

  • En typisk dag med meg!



    Hei hei!

    For at dere som ikke kjenner meg, kan få muligheten til å kjenne meg bittelitt bedre vil jeg ta for meg en "typisk" dag i hverdagen min. Den starter som regel tidlig, uansett om det er fridag eller ikke. Hvis jeg har tidligvakt starter alarmen min å ringe mellom 05:30 og 06:00. Kommer helt an på om jeg tar buss, blir kjørt eller skal sykle til jobb. Men dette er ikke så ofte. Så sånn her er en dag med meg, hvis jeg jobber kveldsvakt (noe som hender litt oftere enn tidlig vakt):

    Alltid starter dagen med en tur ut i pysj, eller ekstremt enkle klær. Da må Toffie ut å få en liten morgentur, før han får komme inn å spise maten sin. Da kan jeg begynne å ordne meg frokost og stelle meg på badet. Noe som går veldig fort. Min hverdagssminke og morgenrutine tar maks 10 minutter. Ofte ender jeg opp uten sminke frem til jeg faktisk skal ut å handle eller ut for å farte rundt.

    Den siste tiden har jeg fått utrolige mange fine muligheter til å holde på med masse hest. Så da går turen videre til stallen sånn mellom 9 og 12 en gang. Kommer helt an på hvor mange hester jeg skal passe/ri den dagen og om jeg skal på jobb eller ikke. Om jeg kan slappe av litt hjemme eller generelt bare være treg på morningen så er jeg det. Det skjer en sjelden gang, og faktisk er det veldig deilig å starte dagen i stallen også. Her er Toffie som regel med, så morgenturen før jeg drar i stallen tar ikke så lang tid. Det er egentlig bare så han får gjort fra seg ute, og ikke inne.

    Stallen tar fort alt fra 2 - 7 timer. Det kommer helt an på hvor mye det er som skal gjøres. Men jeg vil tippe det tar sånn 3-4 timer de fleste av gangene. Da er det møkking, børsting, kosing, ridning og alt annet som følger med ansvaret for hesten(e). Veldig gøy er det, og man får så mye fint igjen for det! Virkelig verdens beste hobby ♥



    Så går turen hjem, for å spise litt mat, hoppe i dusjen, skifte klær og pakke sakene til jobb. Jeg har også en av verdens fineste jobber som vikar i hjemmesykepleien. Så å komme hjem for å dra videre på jobb pleier aldri å være noe problem, for jeg møter så utrolig mange fantastisk flotte mennesker resten av kvelden som gjør meg så glad!
    Ofte når jeg har kveldsvakt er jeg så heldig at kjæresten min passer litt på Toffie så han får mat og tur til riktig tid.

    Så går arbeidsdagen frem til 22:30, da kan jeg starte på reisen hjem. Som oftest har jeg en snill gutt som kommer å henter meg, da er vi hjemme til 23 tiden. Da er det å fylle magen med litt mer mat, roe ned kroppen for kvelden og prøve å legge seg. Det er faktisk ikke så lett å sovne tidlig på kvelden når man kommer så sent hjem. Kroppen er så oppspilt og våken. Så etterhvert er det da endelig natta, før det er så og si nesten samme rutine igjen neste dag. Dette er en veldig typisk dag for meg, men alle dager er absolutt ikke sånn! Jeg har selvfølgelig fri en gang i blant.

    Hvordan er en typisk dag i livet ditt?
    ♥Jannicke

  • En real og flau throwback!



    God kveld fine folk!  ♥jeg er så evig takknemlig over hver og en av dere som leser det jeg skriver.

    Denne dagen har vært såå lang, men også så produktiv. Og slike dager elsker jeg!
    I går kveld ble endelig pc'en min fikset, så nå slipper jeg å skrive fra den tunge gamle skole pc'en fra 8. klasse. Haha, rart at den fungerer enda, og at min skulle ta kvelden. Heldigvis for meg tok den ikke kvelden helt enda, og fungerer som bare det akkurat nå. Og en ting som er utrolig gøy med det, er at jeg har en hel haug med veldig gamle bloggbilder her. Helt tilbake til 2011. Jeg tenkte jeg skulle dele noen av de, så får vi oss alle en (forhåpentligvis) god latter i kveld!

    Det er bare å le eller grine så mye dere vil - selv vet jeg ikke helt hvem jeg skal velge. Gråte i fortvilelse over at dette har vært publisert før eller bare le det bort og spille søt og uksyldig..


    Et meget fint outfit bilde. Jeg må bare påpeke at under den shortsen sitter det selvfølgelig en svart strømpebukse. Haloo, alle visste at shortsen måtte over strømpebuksa hvis det var kaldt ute. Shortsen skulle på, uansett.


    Jøsses, så heldig jeg var her da. Et lass med kinder maxi, min favoritt♥ Og ser dere hvor brun/oransje jeg er? Var så stolt over den fargen der, men sannheten er vel egentlig 3 kg brunkrem med solpudder over. Positivt er ihvertfall at på denne tiden hadde brynene mine kommet tilbake igjen. Det var nemlig en periode de så sånn her ut:


    Gurimalla!! Det værste er at her hadde jeg mye bryn i forhold til min værste nappe periode.. meget flaut!
    Og håret har vel så og si endret seg med årstiden.. noe det fortsatt gjør, haha!


    Og selvfølgelig - mac'en! Alle måtte bare ha mac, jeg bare latet som. Dette er nemlig mamma sin.. Men det visste ingen andre når jeg postet dette bilde.

    Det finnes tusenvis av flere gamle bloggbilder i arkivet her, kanskje det kan komme mer ved en senere anledning.
    Noe du husker som var kjempe flaut og bare til å le av fra flere år tilbake?

    ♥ Jannicke

  • Leve godt for lite penger!



    Nå har jeg fundert i flere dager på hvordan jeg skal skrive dette innlegget, men nå bare setter jeg igang også ser vi hvor det ender.

    Jeg leser andre blogger, daglig. Og for en stund tilbake kom jeg over et innlegg av en dame opp i 20 årene hadde skrevet. Det handlet om en kjedelig dag, så det endte med et nytt kjøp. Altså et basseng til under 500 kroner. Javel, greit nok - det er et billig basseng, for det var stort. Men det jeg reagerte på var at denne bloggeren presterte i å skrive "dette har jo alle råd til". NEI!! Alle har ikke råd til det. Når jeg leser sånt så får jeg så vondt av andre voksne mennesker, som kanskje sitter med barn selv og leser av ei yngre jente at alle har noen hundre lapper ekstra. Det finnes normale familier, på 2-3 eller kanskje 4 under samme tak som skraper etter penger før neste lønning. Kanskje rart å høre fra meg, ja. Selv er jeg medlem i en gruppa på facebook som heter "leve godt for lite penger", og det kommer frem mye fint og mye trist i den gruppa. Man får et lite innblikk i hvordan enkelte har det med økonomien sin, uten at man kanskje ønsker det. For det gjør forferdelig vondt når du forstår at en liten gutt eller jente må klare seg med minimalt, mens bestevennen kanskje får alt han eller hun peker på!

    Er selv 20 år, bor for meg selv og har kun deltidsjobber. Vet akkurat hvordan det er å leve minimalt, og jeg er én person å dekke. Føler virkelig med dere som dekker for fler. Vi skal være evig glad så lenge vi har mat på bordet og tak over hodet. Alt det andre er bare bonus på bonus.



    Verden er utrolig urettferdig, og jeg mener man skal tenke to ganger før sånne påstander kommer frem. Og denne jenta som skrev dette innlegget mente nok ikke noe med det. Men jeg bare tar meg i å tenke at det er en grunn for at det ofte er flaut snakke om hvor lite penger man har, og ikke hvor mye. Personlig mener jeg at kontrastene man ser på en "rik" og "ikke rik" person, selv her i Norge, er alt for stor. Vi er alle like hjelpeløse én dag, uansett!

    Jeg anbefaler alle å følge den siden på facebook HER - det legges ut utrolig mange gode tips!

    ♥ Jannicke

  • I 2017 skal jeg glede andre!



    Jeg har lyst til å publisere en liste med min ønskeliste for 2017, publisere det offentlig for å få et lite spark i rumpa på å realisere drømmene. Ikke bare ha lyst til å gjøre det, uten å gjennomføre det. 



    ♦ Fjelltur - å gå i fjellet i flere dager med telt, godt selskap og hunden min. Det er noe som ofte streifer tankene mine, så det skal absolutt snart skje. Bare gå med fin natur uten bekymringer om hva enn som måtte holde alle opptatte her hjemme. Gud så deilig det må være. 

    ♦ Zip-line ned Holmenkollen - dette vet jeg ikke helt hvor lenge det er mulig å gjøre, før det kanskje blir for kaldt ute og skisesongen plutselig setter igang igjen. Uansett en ting som står høyt opp på listen. Fly ut av Holmenkollen, bare med litt mer sikkerhet. Også zip-line som er så gøy da!

    ♦ Roadtrip uten mål og mening - noe som høres så sinnssykt kult ut. Bare kjøre en retning, se hva Norges veier har å by på underveis også bare finne et sted å sove over natten. Så fortsette videre uten mål og mening igjen neste dag. Også bare fortsette sånn til man ikke gidder mer, eller til jobb og skole tar over hverdagen. 

    ♦ Gallopere på en strandlinje - hvis muligheten noen gang melder seg. Jeg skal smile fra øre til øre og bare kose meg på hesteryggen, akkurat som på film. Akkurat som at det bare er hesten og jeg som eksisterer. 

    ♦ Gjøre en fin ting for noen andre - men dette kan ikke spesifiseres. For det kan være så mye og så lite som skal til, det kommer helt an på situasjonen. Men en gang i måneden vil jeg skrive om en fin opplevelse/en god gjerning jeg har bidratt med, til fordel for et medmenneske. I håp om å inspirere andre til å gjøre lignende ting. Hvis jeg noen gang får muligheten til å bli en trendsetter er dette førsteprioritet. Da blir det ikke noe nytt klesdesign eller nytt sminkemerke nei.. 

    Nå må jeg passe på så lista ikke blir for lang, det er tross alt høsten snart og hverdagen setter sine krav den og. Så tiden må strekke til for at alt dette skal kunne finne sted, i år. Det er masse mer jeg ønsker å gjøre, kanskje det kommer en ny liste når denne er fullført. 

    Hva står øverst på din bucket list?
    ♥ Jannicke 

  • Sære tvangstanker



    God morgen ♥ utrolig deilig å sove lenge!

    Jeg kommer over et innlegg på en annen blogg tidligere denne uken, med sånne morsomme fakta og rare fobier. Og mens jeg leste igjennom hennes innlegg, kom jeg på mine sære tvangstanker. Det er ikke noe alvorlig, det er rett og slett bare morsomt. Og det ene punktet henger  igjen fra jeg var liten, og gikk rundt ute i Oslo med pappa. 



     

    Når jeg dusjer - da må forhenge være klistret fast i veggen på begge sider. Altså jeg spyler det fast med vann så det sitter fast inntil veggen. Hvis ikke det er dusjkabinett da, da går det fint så lenge det er tett og lukket igjen. Sånn har jeg vært så lenge jeg kan huske. Jeg klarer ikke dusje med dusjforheng hvis ikke det sitter helt tett på begge sider. Men dette har jeg faktisk hørt at flere av vennene mine gjør også, så kanskje det ikke er så uvanlig? 

    Streker og sprekker i bakken - kan jeg ikke tråkke på. Hvis jeg husker riktig tror jeg det er fordi når jeg var liten lekte jeg ofte en lek med pappa når vi var ute å gikk i byen eller til lekeparken. Det var om å gjøre å ikke tråkke på strekene der det var sprekk i asfalten på fortauet og på fortauskanten. Jeg balanserte alltid på den kanten og skulle da ikke tråkke på streken, da var jeg "ute" av leken. Ingenting skjedde, leken startet vel bare på nytt. Dette henger litt igjen, og av og til får jeg for meg at akkurat DEN streken der den kan jeg ikke tråkke på, da får jeg verdens største uflaks resten av livet. 

    Rydde rush - noen ganger snapper det helt oppi hodet mitt når det kommer til rot. Men det gjelder kun hjemme hos meg, der jeg bor. Og da skal jeg love deg at det er strøkent fortere en du rekker å blunke. Neida. Men når jeg får panikk over litt rot, så slår en veldig effektiv side av meg inn, en side jeg ikke finner ellers. Den eksisterer bare når jeg får sånne rush, og det er ikke så veldig ofte.. dessverre. Men da blir jeg helt ukonsentrert på andre ting, og fokuserer så og si bare på at det er rotete og at det  bli ryddig. Jeg stopper heller ikke før jeg er helt finito. Dette er vel egentlig bare positivt for det rotehuet mitt.

    Håper alle får en fin start på ny uke, de fleste har vel alt gått ut i ferie. 

    Noen andre som har sånne dumme, morsomme tvangstanker?
    ♥ Jannicke 

  • Fittetryne og Morrapuler!



     

    En ting jeg håper snart er ute av verden, som blir skikkelig ukult og bare sett ned på - så er det disse skjellsordene, som bare er ment på tull. For hvor langt kan man egentlig ta det før det er nok? To ting jeg for alt i hele verden håper har gått ut på dato er jævla homo og hore. Jeg husker hvor mye vi brukte disse ordene selv, for sånn 4 - 5 år siden. En venninne kunne kalle meg hore, på tull selvfølgelig. Og det var greit. Men det er faktisk ikke greit. Det bare ble akseptert fordi alle andre også holdt på sånn. Noen ord skal ikke tulles med, samme hvor godt man kjenner den man tuller med. 
    Og jævla homo, generelt bare det å bruke homo som et skjellsord er vel ganske uakseptabelt. Men det føler jeg at fler og fler forstår, etter at det har vært så mye fokus rundt det den siste tiden. Det finnes mange flere skjellsord som skulle vært forbudt, og bare for å nevne noe - tøs - sklie - jøde - skløtte - fittetryne - morrapuler. Denne lista tror jeg kan bli evig lang med dette er bare de ordene jeg husker vi brukte mye på ungdomsskolen og det første året på vgs. Hvor mye stygt kan man egentlig kalle vennen sin for? Det er jo ikke hyggelig, uansett hvor mye man "ikke mener det". Det er med å bryte en person ned, hvis det skjer ofte nok. 



    Det må da helt ærlig være så mye bedre å skryte hverandre opp i skyene, istedenfor å dytte hverandre ubevisst ned i grusen. Jeg blir ikke særlig glad og overlykkelig hvis en venninne av meg kaller med hore, selv om jeg vet hun ikke mener det. Ordet er jo så negativt ladet som det går an, samme hvem som sier det. La oss heller skryte av hverandre, finne gode ord som erstatter de vonde. Hvis det ikke finnes et godt ord for å erstatte det stygge, da lurer jeg på hva slags vennskap dere har? Hvis man ikke klarer å si fine ting til hverandre. Verden trenger mer av kjærlighet og mindre hat - og all denne småertingen er noe jeg hører daglig. 

    ♥ Jannicke

  • Picture perfect - en virkelighet som ikke eksisterer!



    Hei hei supre mennesker! TUsen millioner takk for responsen på forrige innlegg♥

    Det er en ting jeg aldri kommer til å skjønne meg på, og det er dette picture perfect livet som mange lever. For noen kvelder siden satt jeg og snakket om dette her med kjærsten min, og jeg må si meg evig glad for at vi deler så mange like tankeganger. Det å leve et perfekt liv, er det faktisk ingen som gjør. Verdens rikeste er ikke nødvendigvis også verdens lykkeligste. Faktisk tror jeg at noen av de lykkeligste her i verden, er noen av de som har minst duppedingser ogsånt. De lykkeligste må være så sinnsykt rike på opplevelser, verdier og respekt - for rikdom kommer ikke bare i penger. Og personlig ønsker jeg bøtter og spann med denne type rikdom. Men det var litt bort fra det jeg egentlig ville skrive om. 



    Er du på sosiale medier, tror jeg du vil forstå meg når jeg sier at det er så mange som legger ut bilder av hvor fint og flott de har det - livet smiler - har alt på stell - flotte venner - sene sommerkvelder - alt er ganske så perfekt. Det er bilder. Dere som legger ut bilde på bilde over hvor perfekt liv dere har det, hvorfor smiler dere ikke like bredt og like ofte i virkeligheten? Med alle redigeringsmuligheten som finnes i dag, kan hvem som helst stråle mer enn noen sinne på et bilde. Hvis jeg først skal legge ut en selfie over hvor fint jeg har det, så er det først og fremst fordi jeg føler meg ekstremt bra akkurat da, og jeg later ikke som. Eller skal jeg poste et bilde av et fantastisk fint sted, så ikke rediger det til langtvekkistan og tilbake da. La det være som det er, så ingen blir lurt. 

    Mange ser faktisk opp til dere som lever picture perfect. Det er synd, spør du meg. De får en falsk illusjon om hvordan de kommer til å få det når de kommer til den alderen selv. For det er faktisk ikke sånn at vi fyller 16, 17 eller 18 år - og livet blir perfekt. Det er her det skal starte å bli vanskelig. Det er her du skal gjennom et forferdelig kjærlighetsdrama, det er her du skal begynne å styre din egen økonomi, det er her du skal velge fremtiden din. Du skal ta så ufattelig mange valg i denne tiden - som vil bestemme hvordan du kommer til ha det senere i livet. Og unge mennesker, vær så snill å husk at - enten så er ingen perfekte, eller så er alle perfekte på hver sin måte. Ingen er like, uansett. Og bak alle disse perfekte instakontoene så finnes så mye mer enn bare latter og moro. I promise you, virkeligheten kan være jævelig. Og alle skal gjennom det, før eller siden. 

    "Prøv å hold orden og profilen ryddig" var det en som sa til meg en gang. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor? Jeg deler bilder fra hvordan livet mitt er, og det er da ikke alltid like ryddig det. 

    Post heller bilder av uredigerte opplevelser - ikke hvor bredt du kan late som at du smiler, med vinglass i hånda og den perfekte solnedgangen i bakgrunnen. Vil du bli likt på ordentlig, i det virkelige liv, så vis deg fra den siden du er til vanlig. Sånn som du er på ekte. For jeg tror at alle dere som lever dette livet, samme om det er Facebook, Snapchat eller blogg til og med, har drøssevis med folk rundt seg til alle tider. Men det et kanskje bare 1 eller 2 som har sett alle siden ved denne personen.

  • Smile på utsiden - når magen hyler av redsel



    Jeg har lyst til å fortelle litt om hvordan det er å være en av de som ønsker å skrike høyest, og samtidig ha prestasjonsangst. Det er så ufattelig mye her i verden jeg virkelig vil oppleve, lære om og bare få være med på. Jeg vil være med å gjøre verden til et bedre sted. Ingen kan gjøre verden perfekt for alle. Dessverre. Men jeg ønsker så inderlig å kunne utgjøre en forskjell for noen. Eller ihvertfall bare for én. Det er så mye bedre enn ingen. Det er så mye jeg vil si og dele, og det er så mange ganger jeg havner i situasjoner ute hvor jeg så gjerne vil gå bort til en person å bare si noe. Sånn som for eksempel å bare slå av en hyggelig samtale med en såkalt "uteligger". Det tror jeg ville blitt så uendelig verdsatt. Og dette var bare et eksempel på en ting jeg gjerne skulle gjort. Problemet er bare at jeg tørr ikke. Det er skummelt, for når jeg har ropt høyt før, så har jeg fått en smell midt i fleisen tilbake. Og det tror jeg er noe mange opplever - hver dag. 

    På ungdomsskolen var jeg, i mitt eget synspunkt, en som elsket å være midtpunkt. Generelt har jeg alltid vært sånn i vennegjengen også. Jeg har alltid likt å være den personen som folk kommer til om det er noe. En som kan løse opp i konflikter eller som de andre ønsker å bare henvende seg til. Men da jeg plutselig stod i en vanskelig situasjon selv - som ble veldig negativ, og rett og slett mobberelatert. Da fikk jeg problemer. Jeg fikk blikk jeg ikke kunne takle, kommentarer jeg ikke fortjente. Det ble tøft, og det ødela rett og slett for den siden av meg som jeg nå savner mer enn noe annet. Det har gjort meg redd for å kunne være meg selv - helt fullt ut. Og jeg vil ikke skylde på noen for det, det er ikke derfor jeg skriver dette. Jeg ønsker ikke noe sympati for det nå. Det er lenge siden og livet går videre, liksom. Det er bare for at dere skal få en forståelse for hva jeg vil frem til. Nå vil jeg bare skrive om den følelsen av å ønske så sterkt å rope ut, men ikke tørre det. 

    Følelsen sitter så langt inne i magen, og det er så ille at bare det å skulle si noe i vennegjengen gjør at hjerte pumper kjempe fort. Det som skal sies må repeteres hundrevis av ganger i hodet, før det kommer ut av munnen. Og når det først er sagt, så har tilbakemeldingen og responsen alt og si for om hjertet kommer til å roe seg ned eller ikke. Det er en kjempe ekkel følelse, for hvis det er noe jeg så inderlig ønsker å si så må jeg faktisk gire meg opp til å tørre å åpne munnen. Og selvfølgelig ender det som oftest i at jeg heller holder munnen min lukket. Fordi den klumpen i magen, og hjertet som nesten hopper ut av brystet er så innmari ekkelt. Noen ganger kan jeg til og med kaldsvette å bli skikkelig svimmel - men de rundt meg kan ikke se det. For man blir veldig god på å skjule sånne frykter. I verste fall vil jeg kanskje bare se litt lost ut, og hva passer vel ikke bedre enn å da si "jeg er bare litt sliten". Og dette er i vennegjengen, med mennesker jeg føler meg trygg på. Og det er garantert mange andre som også har det sånn, så jeg vil så veldig gjerne at dere skal vite - det er helt normalt å være redd. Vi alle er redd for noe, men ikke alle er redd for det samme. Kanskje du er som meg, og er redd for å dele meningene dine med andre? Bare vit at du er ikke alene om det, uansett hva du er redd for. I mitt tilfelle er det bare så utrolig frustrerende og irriterende, for jeg har så mye jeg vil bidra med. Det er definitivt noe jeg jobber med, hver eneste dag. Og det å ha et sted som denne bloggen, er helt fantastisk. For her kan jeg rope ut - uten å måtte smile på utsiden og hylskrike på innsiden. 

  • Helt meningsløst, rett og slett



    Just nu sitter jeg egentlig midt i et langt og personlig prega innlegg. Men kjenner at jeg faktisk må ta en pause fra det, fordi det er tungt å skrive om. Tungt samtidig som det letter på så mye, så mye jeg går å holder igjen daglig, i alle mulige situasjoner. Å skrive slike innlegg kan jeg gjøre i en evighet, for det er så deilig samtidig som det er skummelt å publisere. Men å bare skrive inn i evigheten er en så deilig følelse. Spesielt på kvelden, etter en lang dag med mange inntrykk og mye aktivitet. 

    Sånn mellom disse seriøse, personlige og klage innleggene er det litt deilig å bare ta seg tid til å skrive om noe helt meningsløst også. Spesielt nå som jeg har hatt et barn i leiligheten her i snart en uke. All respekt til foreldre - dere har en sinnssykt krevende jobb, på fritiden deres. Det å skulle være like aktiv som en 11 åring er ikke bare bare, det kan jeg skrive under på. Det er mye morsomt i hverdagen, det er det. Men det betyr ikke at det ikke er slitsomt. Så nå skal resten av denne kvelden bare nytes, nå som det er stille og rolig. Det eneste ørene mine kan høre er en tungpustet sovende jente, og tastaturet ettersom jeg sitter her å trykker. Kanskje jeg skal legge meg ned med en god film, eller så ender jeg opp med å fortsette å trykke her resten av kvelden. Som vanlig. Deilig er det at det er rolig før jeg selv skal sove, og få hvilt litt før en ny dag som 11 åring. 

    Håper alle har hatt en fin onsdag! 
    ♥ Jannicke 

  • Paradise hotel på topplisten



    De er ikke i overtall, men det er mange paradise deltagere, nye og gamle hvert eneste år oppi bloggtoppen. Og alltid etter endt sesong så er de overalt. På blogg.no, på facebook, på alle nettaviser og alle andre steder man kan være offentlig. Noen ganger tenker jeg - herregud så urettferdig at de bare viser seg på tv, gjør noen dumme og noen smarte ting. Sier mye ut av sammenheng som får hele Norge til å kaste seg etter på tastaturet. Men det er faktisk ikke så veldig urettferdig. Jeg kunne ikke vært med på paradise hotel, fordi jeg hadde ikke turt. Jeg hadde aldri kunne vist meg på den måten på tv, med masse fest og moro, bading og soling, dansing og et drama som bare er til å le av. Disse menneskene synes jeg er utrolig tøffe, faktisk. Kanskje det er en litt, kall det enkel da, måte å få følgere på. Men det er alle vi som klikker som gjør at en offentlig person kan leve av å være offentlig. Er det ikke? 
    Jeg fikk bare lyst til å skrive ned svart på hvitt hva jeg egentlig mener om det - siden mange av disse såkalte paradise folka har skrevet noen innlegg om kommentarer de får på hvor enkel jobb de har. 



    Det kan ikke være en enkel jobb. Men husk at det er forskjell på enkel - og en opplevelsesrik jobb. Å være med på opplevelser kan være utrolig krevende det altså. De siste dagene har jeg prøvd å begynne å bygge opp en blogg selv, fordi jeg har mye på hjertet. Jeg vil dele å nå ut til flere for å skape debatter og diskusjoner. Og det krever tid, så ekstremt mye tid og planlegging. En ting jeg helt ærlig kan si, er at de slipper kanskje litt billig unna den biten med å bygge seg opp fra bunn av, fordi de blir vist på tv og internett i flere måneder, så alle vet hvem de er. Men det er også der jeg mener at det er så tøft gjort. Det kan ikke være enkelt å vite at alt du sier å gjør i 24 timer av døgnet over flere måneder - er det noen andre som har makt over. Det er det jeg ikke hadde turt, for en av mine største utfordringer i hverdagen er at jeg er livredd for å drite meg ut. Så da skjønner dere kanskje hvorfor det ikke hadde vært noe for meg? Uansett skulle jeg virkelig ønske jeg kunne levd av noe jeg elsker. Å dele, å skrive og nå ut til andre. Og ikke minst alle disse flotte minnene som lagres på et sted jeg bare kan klikke tilbake å se på. For jeg innbiller meg at en toppblogger har en unik mulighet til å oppleve så ufattelig mye gøy - og ikke minst lære så mye om verden og andre mennesker! 

    Og noe av dette gjelder såklart alle med mange følgere daglig. Dere gjør en bra jobb, for blogg på fulltid er virkelig å være online hele tiden. Det kan ikke være mye tid til offline tid da.. 

    Dette ble et innlegg litt uten mål og mening, haha. Håper ikke det ble helt ut av sammenheng.. Isåfall står innlegget i stil med bildet hvertfall - for det er helt random! 
    Q; Hva synes dere om at bloggere har en såkalt "enkel" jobb? Og synes dere egentlig det er rettferdig å kalle det en enkel jobb?
    ♥ Jannicke 

  • Kjære syklist - bli så sint på meg du bare vil!



    Kjære syklister - som overhode ikke kan regler! Hvis dere i tillegg til å sykle, også kjører bil så er jeg flau på deres vegne. 

    Dette gjelder selvfølgelig ikke alle syklister, men det gjelder for mange av dem. Når man sykler i veien skal det følges de samme reglene som bilister skal følge. Kommer du til et rødt lys, så skal du stoppe - ikke kaste deg over på fortauet for å slippe unna det røde lyset. Du har selv valgt å sykle i veien, da får du godta at det finnes regler også. Og når vi først er litt inne på dette med fortau for fotgjengere, så kan jeg like gjerne også fortelle hvordan man skal bruke en fotgjenger overgang eller et fotgjenger felt. Der skal man gå på bena nemlig. Ikke trille på hjul. Hadde du kjørt bil så hadde du ikke kjørt over på fortauet i all hast for å komme fortere frem, og du hadde heller ikke fulgt med på rød/grønn mann lyset. Du følger vel da rød, gul og grønn lyset - de runde ringene vet du? Det er det du skal følge når du velger å sykle som et kjøretøy. Og ja, sykkelen din blir faktisk et kjøretøy på veien. 
    Men du da, som sykler i veien og følger en del av reglene. Kanskje er du en av dem som glemmer å vise hvilken vei du skal? For en sykkel har ikke blinklys, og det er ikke normalt å kunne lese hverandres tanker! Skal du plutselig svinge inn på en annen vei så skal du fysisk vise det til meg som bilist med hele armen din. Jeg skal tydelig kunne se at nå skal du svinge, så du ikke kan forårsake en livsfarlig situasjon. For du vet vel hvor sårbar du blir på to hjul? Da spiller det ingen rolle om du sykler eller kjører scooter/moped/motorsykkel. 2 hjul gjør deg ekstra sårbar! 

    Jeg prøvde meg som syklist til jobb forrige uke, og jeg sitter igjen med så utrolig mye provoserende inntrykk. Uerfaren syklist som jeg er, velger jeg å holde meg til et rolig/normalt tempo på fortauet eller der det er merket av felt for syklister. Der føler jeg ikke at jeg er i veien for noen, og hvis det skulle være noe - som for eksempel at mennesker tar mye plass og går ved siden av hverandre, jo da plinger jeg da. Men en sånn en ringeklokke, for å varsle at jeg kommer så ingen skvetter når jeg suser forbi. Det finnes nemlig dere å, som tror at alle kan høre syklene deres. Alle kan ikke det! Og ikke alle sykler gir fra seg så veldig mye lyd heller. Husk på det før du skremmer livet av en fotgjenger. Hadde det vært et lite barn hadde du helt naturlig sakket ned og vist enormt mye mer respekt enn om du skulle passert et voksent menneske. Tygg litt på det neste gang - før du tar avgjørelsen om du vil skremme noen eller ikke. 

    Jeg så alt for mange som syklet UTEN HJELM! Altså hva tenker dere med? Ikke hodet hvertfall. Og ikke er dere vel veldig interessert i å ta vare på det hodet dere har heller? Jeg ser folk i alle aldre uten hjelm. Til og med små barn som har lært av mamma og pappa. Men faktisk det aller verste jeg kan se er - barn som sykler med hjelm, ved siden av mamma, pappa, onkel eller tante UTEN HJELM! Hvorfor liksom? Hvorfor skal du be barnet ta på seg noe du selv ikke vil ha på engang?? I mine ører og for mine øyne er det helt på trynet rett og slett. Jeg så til og med en eldre dame som syklet i sine fine sommerklær med slippers og selvfølgelig uten denne hjelmen da. Det er faktisk veldig ukult å ikke tenke sikkerhet. Alle vi "voksne" vil vel være forbilder for de yngre? Jeg synes ikke du kan kalle deg voksen i det hele tatt om du ikke vil vise andre hva som er rett og hva som er galt - sikkerhetsmessig. 

    Jeg kan virkelig ikke forstå meg på enkelte mennesker! Jeg håper virkelig at du som føler deg truffet av noen av disse påstandene tar deg til vett før du forteller meg rett og galt. 
    Og vær så snill å les - dette gjelder absolutt ikke alle syklister. Men føler du deg truffet så vil jeg påstå at det gjelder DEG! 

    ♥ Jannicke - med dagens utblås! 

  • Så vanlig for meg = en opplevelse for andre!



    Nå var det veldig deilig og helt innafor med en liten pause fra sola. I dag har vi vært i stallen og ridd på favoritthesten til Marie. Hun lyser opp som verdens blideste sol når vi skal i stallen for å ri, og i dag har vi til og med ridd uten sal. Det er andre gangen hun sitter på hesteryggen uten noe å balansere seg på, og det er så gøy! Det blir nesten mer moro for meg som får ta henne med i stallen enn det blir for henne å få være med i stallen, haha. Også oppi det hele så er jo hest nesten den største delen av hverdagen min. Så det er så rart hvordan en så hverdagslig ting kan være så satt pris på av andre. 

    For det jeg setter så enorm pris på er jo hvor glad hun blir, hvor mye hun sitter igjen med. For henne er jo dette en opplevelse - men for meg er dette helt normalt. Veldig rart å tenke på, det er mange sånne settinger man kan sette i et litt annet perspektiv hvis man tenker sånn. Alle burde egentlig bli flinkere til å sette pris på alt man har! Selv tar jeg meg i å ikke glede meg nok over hvor heldig jeg er i hverdagen min. For egentlig så har jeg det virkelig bra - og jeg har mer enn noen andre kanskje ikke tør å drømme om en gang.. 

    Nå skal vi snart pakke om sekken og reise til et badevann for å grille litt middag. Kanskje vi til og med kaster oss ut i vannet i dag også. Vi får se, det blåser jo litt mer i dag enn det gjorde i går. Vi skal ihvertfall kose oss masse oppi skogen med grill og godt selskap. Må nyte sommerdagene når de er her - plutselig er det bare regn og dårlig igjen.. Norge er finest på sine varmeste dager, synes jeg! 

    Q; Er du flink til å sette ting i perspektiv for å sette mer pris på enkelte ting? 
    ♥ Jannicke 

  • Verdens beste jobb



    Jeg må bare si - jeg har verdens beste sommerjobb! Denne sommeren har jeg en "ekstra jobb" som ferieavlaster for min egen lillesøster. Det vil si at jobben er at hun er på sommerferie hos meg, å jeg må passe henne. Nevnte det så vidt i går, men jeg er så glad for det at det blir et eget innlegg. Vi har det så fint sammen! Hun er morsom og kreativ - og aktiv som andre barn. Det er klart jeg får testet tålmodigheten min også da, hun er tross alt et barn med sine behov. Derfor har hun jo en såkalt "avlaster", noe som vanligvis ikke er meg. Men i år var vi så heldig at det ble meg!

    Som jeg har skrevet tidligere så er jo dette den eneste uka i sommer som jeg også har helt ferie. Samtidig som jeg egentlig er på jobb 24 timer i døgnet i en hel uke. Men siden hun er lillesøsteren min blir det så naturlig.

    Denne jobben elsker jeg virkelig, og en ekstra bonus når det er henne. Men generelt er dette en type "ekstra jobb" jeg kunne hatt ellers også, å vært støttekontakt for noen. Det hadde passet meg så utrolig bra, så glad som jeg er i å føle at jeg hjelper noen eller gjør noe for en god sak. Den følelsen kan jeg virkelig leve på!

    Q; kjenner dere noen som er eller som har støttekontakt? Det er en fin ting, sant? :)

    Ha en fin kveld!

  • Sommer paradis



    Nå er det endelig én uke ferie før neste jobbdag, og når ferien starter med 25 grader og helt blå himmel - da klager iallfall ikke jeg!

    Også er jeg så heldig som har besøk av lillesøsteren min denne uka, hun er på sommerferie hos meg. Noe jeg tror hun stortrives med. Det er ofte hun forteller at hun gjerne vil jeg skal flytte hjem igjen, og da blir det ekstra kos og stas når vi får mye tid sammen. Vi har også et veldig fint forhold til hverandre, noe vi begge setter veldig pris på!
    I dag startet vi med deilig frokost før turen gikk opp i skogen til et kjempe fint vann. Her kan vi kose oss og bade masse. Vi får litt sol på kroppen og kan bare nyte sommeren sammen ♥

    Q; Har dere startet ferien?

  • Ulemper med å bo for seg selv



    Hei hei! Nå er det jo en god stund siden jeg skrev innlegget med positive sider ved å bo for seg selv, som du finner HER. Så nå er det vel på tide med oppfølgeren som tar for seg de ikke så pene sidene ved det å flytte fra barndomshjemmet sitt. 

     Klesvask, haha ingen tvil om at dette er kjedelig i lengden. Venter på en maskin i skrivende stund. Syntes dette var litt gøy de første ukene, men så ble det kjedelig og ork etterhvert. 

     Et hav av utgifter, som ingen har forberedt deg på. Ihvertfall i mitt tilfelle kom det regning på regning som et lite sjokk. Og da spesielt hvor dyrt strøm kan være, ble jeg litt satt ut av! Forbered deg godt på absolutt alle faste utgifter som kommer. En utgift som er utrolig vanskelig å holde kontrollen på er maten du skal spise. Fysøren så dyrt det er å skulle spise bra, i alle fall om man er litt bortkjemt hjemmefra hos mamma og pappa. 


    Siden jeg har vært så sinnsykt smart å kvittet meg med kameraet mitt til fordel for Toffie så blir det mobilbilder en god stund.. 

     Husarbeid, kan være både på den positive og den negative delen egentlig. Det kan være veldig koselig å vaske sin egen leilighet, men til tider kan det også være et slit og masse kaos. Jeg har enda ikke kommet helt 100% inn i min hybel, så her er tilfellet fortsatt litt ork og pes. Derfor kommer det på den negative delen i dag. 

     Ansvar over seg selv, man skulle tro dette var det diggeste med å flytte for seg selv. Men sannheten er at det kan være beintøft til tider. Det kan være så sykt vanskelig å finne motivasjon til å gå ut av sengen om morran når ingen står å banker konstant på døra eller står på kjøkkenet å skriker navnet ditt. Det kan være vanskelig å bestemme seg for å gå å legge seg til riktig tid. Man bestemmer jo selv, tross alt. Og ofte frister det mye mer med bare en episode til av en serie eller andre ting man heller vil gjøre enn å sove. 

    Q; Noe du vil legge på lista? 
    ♥ Jannicke 

  • Fordeler med å bo for seg selv



    Hei! Tenkte jeg kunne komme med litt fordeler og ulemper av og til om det å bo for seg selv. Det er mye ansvar som følger med, som man kanskje ikke tenker over før man står i det og bare må akseptere det. Og da kan det fort bli mye nytt på en gang. Kan starte med det positive med å flytte hjemmefra, så her kommer 3 fordeler med å bo for seg selv. 

     Friheten, det er ikke noe tvil om at det er deilig å bestemme selv. Bestemme middag, komme å gå som man selv vil og legge seg når man vil er vel kanskje noe det mange gleder seg mest til når man er litt yngre. Og det er veldig deilig å være sin egen sjef! 

     Innredning, er ihvertfall noe jeg synes er kjempe gøy. Handle/ se på inspirasjon til egen leilighet. Dra på ikea og bare se for seg hvordan det skal se ut i akkurat ditt hjem. Jeg elsker å plukke ut ting etter min smak. 

     Følelsen av å være voksen, noe er gledet meg til i mange år. Å bli voksen på ordentlig, men alt ansvaret som følger med. Og mestre det å være selvstendig og bevise at det går fint. 



    Q; Har du noe å legge til på lista? 


    Hva tenker dere om slike innlegg? Tenker å komme med det en gang i blant for å dele mine erfaringer. Jeg elsker ihvertfall å lese slike innlegg hos andre og får masse ut av det så lenge det er noe aktuelt som blir skrevet om 

  • Spring is up!





    Åå det er så utrolig deilig ute om dagen, de dagene sola virkelig stråler! Som i dag, nesten ikke en eneste sky å se i løpet av hele arbeidsdagen. Noe jeg setter utrolig stor pris på, siden jeg jobber ute mye av tiden. Ser ut og virker som Toffie også synes det er utrolig kjekt med sol om dagen, det gjør det litt enklere å ta han med til stallen også. Små hunder, spesielt han her fryser jo så lett. Han har vært pakket inn i ull og flis og bobleklær siden november så jeg tror han føler friheten som er på vei med varmere tider. Akkurat nå ligger han å tørker seg i varmevifta i stua - han fikk en dusj istad siden det er så mye støv og gjørme i stallen. OG, jeg har faktisk en hund som liker å dusje. Utrolig deilig   

    Toffie har faktisk instagram hvis noen vil følge han - @toffiedogg

    I morgen venter en veldig lang arbeidsdag, så god natt!

    Et innlegg om min erfaring med omplasseringshund er også på vei, for dere som måtte syntes at det er interessant. 

  • Ny blogg!



    Velkommen til blogg.no! :)

    Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

    Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

    Bloggen
    Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

    Hashtags
    Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

    Andre nyttige sider
    Infobloggen: http://info.blogg.no/
    Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
    Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

    Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

    Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

     

    Vi håper du vil trives hos oss!

    hilsen teamet bak
    blogg.no

     

    blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

     

  • Les mer i arkivet Juli 2017 Juni 2017 Mars 2017

    Jannicke Elnæs

    Jente på 20 (snart 21 år), bosatt i Drammen sammen med min nydelige chihuahua på 2,5 år! Skriving er en slags terapi for meg. Her slipper jeg pumpene adrenalin og et hjerte som slår hardere enn deg for å kunne si min mening, høyt! Jeg lever nemlig med skrekken for å prate i folkemengder, og med så mye på hjertet er det greit å få ut litt. Så hvorfor ikke bare dele med hele verden? Kontakt: elnes.jannicke@gmail.com

    Kategorier


    antrekk Blogg challenge hår&sminke Toffie ukens blogg

    Arkiv


    Juli 2017 Juni 2017 Mars 2017

    Siste innlegg


    6 fakta Bryr du deg om hva andre tenker om deg? Krabbelunsj Mitt drømmehus! Hjernen streiker på ferie Hvordan fikse håret i hektisk hverdag Utnytta og baksnakk på jobb! Roadtrip i solnedgang Mental breakdown! Klissete inspirasjon

    Lenker


    blogg.no Få din egen blogg!

    Design


    bilde Ina Anjuta bilde

    Annonse


    hits